Om lagene

Kart laget fra mapcustomizer.com

Første lag ut er Argja Bòltfelag, ofte forkortet til AB. De ble stiftet i 1973, og spiller sine kamper på Skansi Arena i utkanten av hovedstaden Torshavn. Banen het tidligere Inni ì Vika, men har nå byttet navn pga sponsorårsaker. Den har en total kapasitet på 2000 tilskuere og ble åpnet i 1983. I AB sine tidlige år hadde de ikke noe eget sted å trene og spille kamper på, så de lånte banen Gundadalur i Torshavn. Laget har aldri plassert seg i toppen av øverste divisjon, men vant 1.deild i 2017. AB sine største rivaler er HB og B36, da de også holder til i Torshavn. Klubbens legende er Jònas Stenberg, som har spilt i klubben i 14 år, og er sønn av tidligere styreformann Tórálvur Stenberg, som tok klubben opp fra tredjedivisjon til øverste divisjon tidlig på 2000-tallet. Dessverre døde han av kreft før han fikk se laget sitt spille sin første kamp i toppserien. Også Jonas' bror Hedin kan nevnes i denne sammenheng, spilt hele sin karriere i klubben, med unntak av to små opphold i HB, og de begge er fortsatt aktive! Klubben hadde i årene 2009-2011 en norsk spiller ved navn Stig-Roar Søbstad som fikk 41 kamper for klubben. Ikke verst! Endte på en 7.plass i 2019!


Neste lag ut er B36, som er en forkortelse for Bóltfelagið 1936 Tórshavn. Klubben ble stiftet i 1936, og spiller sine kamper på Gundadalur i Torshavn, en bane de faktisk deler med HB. Den østre delen av banen har en egen tribune for B36 og en egen for HB, noe du kan se her! B36 er en av de beste klubbene på Færøyene, med 11 seriemesterskap og 6 cupmesterskap, senest i 2018. Deres siste seriemesterskap kom i 2015. Tross mange titler, har de aldri hatt nevneverdig suksess i Europa, der de har vunnet 4 av 46 kamper. I 1997 tapte de 0-5 mot Stabæk i den legendariske og uendelige Intertoto-cupen. Hvem glemmer vel Karl Petter Løken's assist i førsteomgang? Klubben kalles de hvite tigrene, grunnet sine hvite drakter med svarte striper. Klubbens aller største rival er HB, men også NSI kan trekkes frem, som en arg konkurrent. Klubben har en god appetitt på managere, da ingen manager har sittet mer enn to sesonger de siste 30 år. En kurositet som også kan nevnes er at de stilte med to lag i toppserien i 1948, ettersom det var tre lag som meldte avbud til serien.Også for B36 noterte Stig-Roar Søbstad seg for kamper, nemlig 7 kamper i 2010-sesongen! B36 slo FS Vágar hele 15-0 i en seriekamp i 2001. Var lenge med i tittelkampen i 2019, men måtte til slutt gi tapt i aller siste serieomgang hjemme mot KÌ, som stakk av med tittelen.




EB/Streymur er et resultat av sammenslåing av Eiðis Bóltfelag (EB) og Streymur i 1993. EB ble faktisk stiftet så tidlig som i 1913, men klarte aldri å ta steget opp i den øverste divisjonen, noe som også gjelder Streymur (stiftet 1976). Her kan du se bilde av det stilige EB fra 1930-tallet. Laget spiller i år sine kamper på Við Margáir i bygda Streymnes, som har en kapasitet på 1000 tilskuere. Annet hvert år spiller de i Eiði, kanskje en av verdens vakreste beliggenheter, noe du kan se her. Den gamle banen i Eiði brukes nå som campingplass for bobiler. På min tur til Færøyene i 2016 fikk jeg oppleve dette fenomenet selv, noe jeg legger ut bilde av nedenfor. Det sammenslåtte laget slet lenge med å spille seg opp i øverste divisjon, men lyktes endelig i år 2000. I 2008 vant de serien for første gang, en prestasjon de gjentok i 2012. De har spilt i øverste divisjon sammenhengende siden 2001. Med unntak av 2009, vant de cupen hver sesong fra 2007 til 2011. Kan også nevnes at de tapte cupfinalen i 2009 etter å ha sluppet inn et mål to minutter før slutt. EB/S møtte selveste Manchester City i UEFA-cupen i 2008/09, og tapte "bare" 0-4 sammenlagt. De har egentlig ingen store rivaler. Den spilleren med flest kamper i den øverste divisjonen spilte brorparten av sine år i EB/S, nemlig legenden Egil à Bø, med sine smått utrolige 383 kamper. Han er i dag trener for andrelaget og spiller faktisk enda, da for tredjelaget. Endte i 2019 på nest siste plass, og dermed nedrykk, men berget plassen fordi ingen A-lag ble topp 3 i 1.deild




Havnar Bóltfelag, ofte kalt HB, ble grunnlagt allerede i 1904 og spiller på Gundadalur i Torshavn, allerede nevnt i avsnittet om B36. HB er det mestvinnende laget på Færøyene, med 23 seriemesterskap og 27 cupmesterskap. Deres største seier i ligaen er på 14-1, satt i 1971 mot ÌF. Klubben har aldri gjort det bra i Europa, med bare 5 seire på totalt 50 kamper. Hvem glemmer vel ikke 10-0 tapet mot Tromsø på Alfheim i 1995? Klubbens mest kjente spiller er kanskje keeperen Gunnar Nielsen, eneste spiller fra Færøyene som har spilt i engelske Premier League, da han kom inn i det 76.minutt for en skadet Shay Given i buret til selveste Manchester City. Det ble hans eneste kamp for klubben, og skjedde i april 2010. Jeg har derimot ikke funnet noen som helst statistikk på at Nielsen spilte en seniorkamp for HB, kun for ungdomsavdelingen. Vi kan også nevne Kaj Leo Johannesen, som var statsminister på Færøyene fra 2008 til 2015. Han spilte for klubben fra 1984 og frem til 2007. Han gjorde sågar comeback for reservelaget, da han spilte et par kamper for dem i 2016, i en alder av hele 52 år! Han er idag styreformann i klubben. HB hadde ifjor en norsk spiller, nemlig Andreas Breimyr, som nå spiller for Fram Larvik. HB sine rivaler er B36 og AB av lokale grunner, mens KÌ er deres største rival gjennom historien. Også HB stilte med to lag i toppserien i 1948, ettersom tre lag meldte avbud. De ble cupmestere ifjor, men endte på en litt skuffende fjerdeplass i serien. Ny manager er på plass, og laget har virkelig vist god form i vinter. Se opp for gutta fra Havn!




Neste lag ut er Ítróttarfelag Fuglafjarðar, som kalles bare ÍF, ble stiftet i 1946. Idrettslaget har også lag innen volleyball, kapproing og badminton. De spiller sine kamper på Í Fløtugerði i vakre Fuglafjørður. Banen har en tilskuerkapasitet på 350 sitteplasser, men kan ta opptil 1500 tilskuere. De var med i toppserien for første gang i 1971, og endte sist 5 sesonger på rad (Ingen nedrykk). I 1976 endte de nest sist, da nykommerne NSI klasket til med å tape alle 12 kampene. Klubben vant sitt eneste seriemesterskap i 1979, og har vunnet 1.deild fire ganger, senest i 2018. Laget har ofte vært et jojo-lag med opp- og nedrykk eller endt på nedre halvdel av tabellen, men årene 2012 og 2013 endte på de andre plass i toppserien, og kvalifiserte seg for Europa, dog uten nevneverdig hell. Disse årene spilte brasilianeren med det klengende navnet Clayton Soares de Nacimento for klubben, og ble toppscorer i toppserien i 2012 med 22 mål på 27 kamper. Han er også mestscorende for klubben gjennom tidene. Klubbens rivaler er Vikingur, da dette er nærmeste naboklubb, faktisk bare 8 minutters kjøretur unna. Klubben endte desidert sist i 2019, men berget plassen fordi ingen lag rykket opp fra nest øverste nivå. Et par spennende signeringer i vinter kan være nok til at de gjør det bedre i år. 



Neste lag ut er ingen ringere enn Klaksvíkar Ítróttarfelag, bedre kjent som . Klubben ble stiftet allerede i 1904, og spiller sine kamper på Við Djúpumýrar i idylliske Klaksvik, som er den nest største byen på Færøyene. Stadion har 524 sitteplasser, og plass til 2500 tilskuere totalt. Den er under renovering, slik at den kan være verstarena for internasjonale kamper. Vanlig praksis er at lag som kvalifiserer seg for Europa, spiller kampene i Toftir eller på Gundadalur. Den var vertsarena for den færøyske cupfinalen i 2010 og 2011. Klubben har 19 seriemesterskap og 6 cuptitler. 

De er regjerende seriemester, og siste cupmesterskap var i 2016. Klubbens storhetstid var på 50- og 60-tallet, da de vant totalt 13 seriemesterskap mellom 1952 og 1972. De vant også den aller første sesongen av toppserien på Færøyene i 1942, i tiden da serien ble spilt i cup-format, fordelt på geografisk beliggenhet. Deres statistikk i Europa er heller dårlig, med kun to seire på 20 kamper, en av dem i den gode, gamle cupvinner-cupen på midten av 90-tallet. De møtte Molde i 2003, og tapte 0-6 sammenlagt. Klubben har ofte internasjonale spillere, og nåværende spillerstall består av hele 7 nasjonaliteter, deriblant to fra Norge. Før fjorårets sesong ble Simen Raaen Sandmæl og Torbjørn Grytten hentet fra henholdsvis Levanger FK og Brattvåg. Begge to var særdles delaktige i at klubben kunne inkassere sitt første seriegull på 20 år. I år har de hentet hjem Odmar Færø, samt vårt norske alibi Ole Erik Midtskogen fra Ham-Kam, som har gjort det meget bra i sesongoppkjøringen. Vi skal selvfølgelig følge ekstra godt med på våre norske spillere. Klubben har også et suksessfullt damelag, som har vunnet utallige titler på 2000-tallet. Norske lesere husker kanskje spilleren Todi Jónsson, som spilte 8 sesonger for FC København og 2 sesonger for Start? Han både startet og avsluttet karrieren sin i KÍ. Han valgte å avslutte karrieren da klubben rykket ned fra øverste divsjon i 2009. Laget slo tilbake med opprykk neste år, og har vært der siden. Vi velger også å ta med fotballnomade-brødrene Allan og Kurt Mørkøre, som startet sine karrierer i KÍ. Begge to fikk titalls landskamper, og Kurt spilte noen år i Norge, for Skarbøvik og Sogndal. Han var også trener for Averøyskameratene! Begge brødrene spilte den berømte landskampen mot Østerrike i 1990, en kamp som er nevnt andre steder. Det kan også være verdt å nevne keeperen Jakup Mikkelsen, som spilte noen år for Molde på tidlig 2000-tall, og ble dansk mester med Herfølge! En annen fun-fact om Mikkelsen, er at han spilte i øverste divisjon samtidig som sin sønn, Poul! Det er ikke hverdags. Klubbens store rivaler er HB, fra gamle dager. Vikingur kan også nevnes som en stor konkurrent. 






NSÍ Runavik, eller bare NSÍ i dagligtale, ble stiftet tilbake i 1957.
Den gang hovedsakelig som en ren håndballklubb, og deretter tok de inn blant annet badminton og kapproing. Klubben kommer fra stedet Runavik, rett over fjorden for Tórshavn. Det var først rundt 1972, da den første fotballbanen i Runavik stod ferdig at fotball ble en del av klubben. Etter hvert tok fotballen mer og mer over, mens de andre idrettene skilte seg ut som selvstendige klubber. Så fra 1988 var det en ren fotballklubb. Klubben spiller sine hjemmekamper på við Løkin med plass til 2000 tilskuere. NSÍ debuterte i eliteserien allerede i 1976, hvor de gikk på 12 av 12 mulige tap. Neste mulighet kom i 1979, men da ble det også nedrykk uten å vinne en eneste kamp. Nå går det ytterligere fem år før de igjen kommer seg opp, og i 1984 klarer NSÍ faktisk å berge plassen med et nødskrik i det som ofte snakket om som den jevneste bunnstriden i manns minne.
De neste ti årene er NSÍ et jojo-lag som rykker opp og ned nærmest hvert år. Men, fra 1997 klarer NSÍ å stabilisere seg i Eliteserien, og har vært der siden. I 2002 slår de HB 2-1 i cupfinalen, og kvalifiserer seg for Europa. Der møter de Lyn i første runde, hvor de taper sammenlagt 1-9. Returkampen i Oslo blir kjent langt utover landegrensene, ettersom Eldar Hadzimehmedovic skårer kampens alle seks mål. 
I 2007 vinner NSÍ serien for hittil første og eneste gang. Ganske imponerende i seg selv, når lagets toppskårer puttet bare 9 mål. Som regjerende mester møter de Rosenborg i første runde av Mesterligaen året etterpå. De taper sammenlagt 1-6 og ingen imponerer egentlig noe særlig. De siste årene har klubben vært topp 4, men aldri kommet noe lengre enn første runde i Europacupen. Det første cupmesterskapet kommer i 1986 når LIF beseires 3-1.
Klubbens, og landets meste kjente spiller er Jens Martin Knudsen, bedre kjent som "Knudsen med lua". Han stod for øvrig i mål da Færøyene i 1990 slo Østerrike i sin første internasjonale kamp, en kamp som i færøysk målestokk minst må sammenlignes med da Norge slo England i 1981, eller Brasil i 1998. Minst. En annen klubblegende, som fortsatt spiller i klubben, er Klæmint Andrasson Olsen. Fra 2013 til 2016 presterte han å bli ligaens toppskårer, fire år på rad. Klubbens hittil siste triumf er cupseieren i 2017.


2019-sesongen hadde de en norsk spiller på laget, nemlig Peder Nersveen, som du kan lese et lengre intervju med HER! Nersveen var eneste spiller foruten klubblegenden og toppscorer Klæmint Olsen som spilte samtlige kamper ifjor. Laget endte til slutt på en tredjeplass, etter å ha (muligens) tapt tittelløpet som følge av Klæmint's matforgiftning tidlig september.
Gutter 11-laget til NSÍ vant for øvrig Dana Cup i 2008!
Supporterne til NSÍ kaller seg Guliganz, et fiffig ordspill på hooligans. De færøyske supporterne er langt mer roligere enn det engelsklignende ordet skulle tilsi, ettersom navnet spiller på at klubbens drakter er gule. Klubbens lokale rivaler er B68 og Vikingur, mens B36 er deres største konkurrent.




Skála Ítróttarfelag, eller bare Skála i dagligtalen, ble stiftet i 1965 og spiller sine kamper på Skála vøllurin, som egentlig heter "undir Mýruhjalla". Stadion har 300 seter og total plass til 1000 tilskuere. Den var vertsarena for cupfinalen i 1984. De var i øverste divisjon for første gang så sent som i 2002, etter å ha kapret siste opprykksplass i 1.deild med knappest mulig margin sesongen før. Året etterpå berget de plassen etter nedrykksplayoff mot TB. I 2004 endte de på tredjeplass, og kvalifiserte seg for Intertoto-cupen. Der tapte de 0-3 sammenlagt mot Tampere. I hjemmekampen benyttet Skála seg av den 15 år og 21 dager gamle Bjarni Jòrgensen, som også spilte returkampen. Dette ble hans to eneste opptredener for klubben.


Lagets beste prestasjon kom i 2005, da de endte på andreplass i toppserien, og kvalifiserte seg for UEFA Cup. Serieavslutningen er nok den jevneste i moderne tid, der tre lag kunne vinne serien i siste serierunde. B36 stakk av med seriemesterskapet, mens Skála havnet foran HB på interne møter.
Sommeren 2006 møtte de Start, og tapte 0-4 sammenlagt. Hjemmekampen huskes kanskje best for tidligere nevnte Todi Jónsson, som da spilte for Start, og skulle vise seg frem for det færøyske publikum. Jónsson hadde blant annet et spektakulært saksespark, som gikk rett utenfor. I 2008 rykket klubben ned til 1.deild, og det skulle ta noen år før de klarte å rykke opp igjen. I 2014 var de tilbake i det gode selskap, men sesongen endte med nedrykk. I 2016 var de tilbake igjen, og har endt på 6.plass i 2017, 2018 og 2019. Laget tapte fjorårets cupsemifinale på bortemål, sin fjerde tapte semifinale på 2000-tallet. Klubben har også et damelag, som for tiden er sammenslått med damelaget til EB. Damelaget vant serien et par ganger på tidlig 90-tall og et cupmesterskap. Skála har egentlig ingen store rivaler.


Tvøroyrar Bóltfelag, forkortet til TB, ble stiftet så tidlig som allerede i 1892, og er den eldste klubben på Færøyene. Klubben er faktisk en av de eldste i hele det danske riket! Klubben spiller sine kamper på Við Stórá, som har en kapasitet på 324 seter og totalt smått utrolige 1600 tilskuere, og ble åpnet i 2012. Det ble lagt ned et hardt arbeid for å få banen klar til klubbens 120-års jubileum, men ble ikke godkjent til første kamp da det fortsatt manglet seter. Laget holder til i den sjarmerende bygden Trongisvágur, lokalisert på den sydligste øyen Suduroy. Med tanke på at det er rundt 500 innbyggere i bygden, er det sprek kapasitet på det nye stadionet. Deres gamle stadion Sevmýri ble i 2011 ikke godkjent av forbundet lengre, da den var i dårlig forfatning. Klubben har totalt 7 seriemesterskap, det første kom så tidlig som i 1943 og det foreløbig siste kom i 1987. De har også 5 cupmesterskap, senest i 1977. Suduroy har tre fotballag, og etter sesongen 2016, ble det besluttet at disse tre skulle slå seg sammen. De tre lagene var TB, FC Suduroy og Royn Hvalba, de to siste skal jeg kommer tilbake til i et senere innlegg. Ettersom sammenslåingen skjedde i all hui og hast, ble det ikke tatt seg tid til å finne et passende navn på klubben, så det nye laget fikk det klengende navnet TB/FC Suðuroy/Royn. De spilte i toppserien i 2017 og 2018, før samarbeidet kollapset etter 2018-sesongen. Det ble satset høyt, med trener hentet inn fra Skottland og ikke mindre enn tre norske spillere! Disse var keeperen Marius Berntzen fra Fyllingsdalen (29 kamper), midtstopperen Johan Gulliksen fra Ørn/Horten (2 kamper) og forsvarer Mats Valberg fra Nest-Sotra (27 kamper). Gulliksen forsvant etter første sommer, mens de to andre dro etter en sesong. Etter at samarbeidet kollapset, gikk de tre lagene hvert til sitt, og TB fortsatte å spille i øverste divisjon. 2000-tallet har vært et endeløst heisa-mareritt for klubben, med opp- og nedrykk. I perioden 2000 til 2016 hadde de ikke mindre enn 20 forskjellige hovedtrenere, deriblant den norske treneren Håkon Winther, en kar jeg håper å få tatt en prat med om tiden på Suduroy! Det kommer et par kjente navn fra denne forblåste, men idylliske øyen. Den spilleren som norske lesere kanskje kjenner best er Gilli Rólantsson, som i dag tjener til livets opphold i Brann. Den andre kjente spilleren er Óli Johannesen, som er den spilleren med nest flest landskamper for Færøyene. Klubben hadde i 2012-2013 noe så sjeldent som to tvillinger på samme lag, nemlig brødrene Hanus og Heini Mortensen. TB sine naturlige rivaler er Royn og Hvalba, men har ikke hevdet seg nok de senere år til å få noen store rivaler i toppen av ligaen. Hvem vet, når TB plutselig kommer tilbake i toppen igjen? De har startet årets sesong litt som forventet, med å slå lag de bør slå, men også gått på noen store skreller, som blant annet 0-7 tap mot KÌ.  Det skal sies at når TB skal spille bortekamper, så må de først ta en totimers båtreise til Torshavn, før de kommer seg rundt. Vi har tatt turen selv, og skal innrømme at den ikke er for sarte mager. Årets sesong har hittil ikke gitt noen seier på bortebane. Stadion til TB er den eneste vi ikke har vært på enda, da det ble knapt tid å rekke ferjen, men velger å legge ut et bilde fra ferjeturen over dit, for å gi et bilde av hvordan forholdene kan utarte seg! Endte ifjor på en 8.plass. 


Neste lag ut i er ingen ringere enn Víkingur Gøta, kalt bare Víkingur. Klubben ble stiftet i 2008, etter at klubbene GÍ Gøta og Leirvík ÍF slo seg sammen. Det er ikke mer enn 5 kilometer mellom de to klubbene. GÍ var faktisk en suksessfull klubb som jeg skal komme tilbake til i en post om lag som ikke lengre eksisterer. Vikingur spiller sine kamper på Sarpugerði i Norðragøta, oftest kalt bare Gøta. Stadionet har en kapasitet på 1600 tilskuere, med 440 sitteplasser. Klubben har hatt stor suksess etter opprettelsen, med seriemesterskap både i 2016 og 2017 og ikke mindre enn fem cupmesterskap mellom 2009 og 2015. De har også vunnet den færøyske supercupen fem år på rad, mellom 2014 og 2018. Imponerende. Vikingur er det færøyske laget som har nådd lengst i europeisk sammenheng, da de kom til tredje kvalifiseringsrunde i Europa League sommeren 2014. De slo faktisk ut Tromsø i andre kvalifiseringsrunde, etter å ha vunnet 2-1 på Alfheim. Det ble brått stopp i neste runde, da de tapte 1-9 sammenlagt mot Rijeka fra Kroatia. Året etter møtte de Rosenborg i Europa League, og tapte 0-2 sammenlagt, der de faktisk holdt et feriesøvnig Rosenborg til 0-0 på Lerkendal. Norske lesere og lyttere av Heia Fotball-podcasten vil kanskje huske navnet Kaj Leo í Bartalsstovu? Han kommer selvfølgelig fra denne plassen. I årene 2010 til 2014 spilte han hele 102 kamper for laget, før han endte opp hos Levanger i norsk 2.divisjon. Etter et par år der, og OBOS-spill, gikk turen til Romania, før ferden gikk videre til Island, der han nå spiller for sin tredje klubb på vulkanøyen. Klubben har faktisk et tvillingpar som spiller aktivt nå, nemlig brødrene Hans og Elias Lervig. Ikke verst for en klubb som ble stiftet i 2008. De klasket sågar til med en 10-0 seier i årets kvartfinale mot B68. Verdt å nevne er også at nåværende keeper Elias Rasmussen fikk sin seniordebut nitten dager før han fylte 17 år. Deres suverent toppscorer gjennom tidene er Finnur Justinussen, ble smått utrolige 72 seriemål på 108 kamper. Deres største lokale rivaler er IF og NSI. Endte fjorårsesongen med en meget skuffende femteplass, og tap i cupfinalen mot HB. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar